Æ E En Fuggel, Æ E Fri

Jeg lå på en øde strand med den snart solbrente beachbaben, på tross av solfaktor 10’000. Det var på sydsiden av Bali, i området rundt Uluwatu. Nøyaktig billigenhet, unknown.

Vi lå og nøt den steikende Balinesiske solen da en fugl fløy over meg. Jeg lå lenge og så på den. Hvordan den vugget frem og tilbake i en hypnotiserende bevegelse i vinden. Jeg rakk så vidt å tenke at «Æ sku ønske æ kunne fly», før det sa «Splash!». Det føltes nesten som om den hadde sluppet en svær «baiisss» på meg helt ut av det blå. Ordene datt i hodet på meg, og formet seg på egenhånd. Et lite dikt dukket opp. Fuglen som for et par sekunder siden lå å fløt over meg, var borte, og sammen med den begynte ordene å gi slipp. Jeg måtte skynde meg! » Kjapp dæ, gi mæ telefonen din!». Jeg måtte skrive det ned før det var for sent.

«Æ e en fuggel, æ e fri» – Bruno Bjørnstad

Over hav, fjell,
strender å sti.
Æ e en fuggel,
æ e fri.

Nord, sør,
øst å væst.
Æ e en fuggel,
som vet ka vil mæst.

Trossa har æ gjort,
både vær å vind.
For å være en fuggel,
der sola skinn.

Av edenshage ressursa,
å kjærlighet vil æ leve.
Æ e en fuggel,
æ ska bygge et rede.

På toppen vil alle være,
i sin næringskjede.
Æ e en fuggel i flokken,
æ vet ikke bedre.

Min skygge æ slåss,
me næbb å klør.
Æ e en fuggel,
som på innsia blør.

For menneske e menneske,
å slik e dens natur.
Æ e en fuggel fanga,
i mitt eget bur.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *